Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

utrustning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utrusting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ruste ut
Eksempel
  • utrustning av fartøyet

utrustning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en politimann med full utrustning
  2. Eksempel
    • ha utrustning for en vitenskapelig løpebane

skipskontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilsyn med at skip og utrustning er sjødyktig
  2. offentlig institusjon som driver med skipskontroll (1)

takkel

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk takel ‘(skips)utrustning’

Betydning og bruk

  1. tauverk som er en del av riggen på et seilfartøy
  2. stor talje (1 (om bord i skip)

Faste uttrykk

  • for takkel og tau
    uten seil
    • lense for takkel og tau

utstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør utstyre

Betydning og bruk

  1. ting en trenger for å få utført visse virksomheter;
    Eksempel
    • medisinsk utstyr;
    • kostbare apparater og utstyr;
    • ha personlig utstyr på badet
  2. ytre framtoning, utseende (særlig på trykt verk)
    Eksempel
    • boka har fått praktfullt utstyr

tøymester

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zeugmeister; av tøy (2 med foreldet betydning ‘utrustning’

Betydning og bruk

våpenteknisk offiser ved en operativ eller høyere stab med ansvar for forsynings- og reparasjonstjeneste

tøy 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tygi ‘redskap, utrustning’, fra lavtysk tuch; samme opprinnelse som tysk Zeug

Betydning og bruk

  1. vevd stoff
    Eksempel
    • kjøpe tøyer i metervis
  2. klesplagg eller annet sydd av tøy (2, 1)
    Eksempel
    • nyvasket tøy;
    • hun skulle hjem for å skifte tøy;
    • sørge for rent tøy på sengene

intendantur

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør intendant

Betydning og bruk

militær avdeling som ordner med forpleining, bekledning, visse former for utrustning, drivstoff, brensel og kontormateriell
Eksempel
  • Hærens intendantur

mundering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra middelhøytysk , opprinnelig ‘utrustning’; jamfør montere

Betydning og bruk

eldre betegnelse for soldatuniform;

middelmådig, middelmåtig

adjektiv

Opphav

etter lavtysk mittelmatich; beslektet med måte (1

Betydning og bruk

som er middels eller noe under gjennomsnittet i dyktighet eller utrustning;
Eksempel
  • en middelmådig forfatter;
  • ta en middelmådig eksamen