Artikkelside

Bokmålsordboka

mundering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en mundering	munderingen	munderinger	munderingene
hunkjønn	ei/en mundering	munderinga	munderinger	munderingene

Opphav

fra middelhøytysk , opprinnelig ‘utrustning’; jamfør montere

Betydning og bruk

eldre betegnelse for soldatuniform;