Bokmålsordboka
takkel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et takkel | takkelet | takkeltakler | taklataklene |
Opphav
lavtysk takel ‘(skips)utrustning’Betydning og bruk
- rigg, takkelasje (1)
Eksempel
- lense for takkel og tau – drive uten seil
- spesiell type (stor) talje