Bokmålsordboka
begavelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en begavelse | begavelsen | begavelser | begavelsene |
Uttale
begaˊvelseOpphav
jamfør begavetBetydning og bruk
- medfødt anlegg;
Eksempel
- ha en begavelse for språk
- person med spesielt talent for noe
Eksempel
- en musikalsk begavelse;
- han var en lysende politisk begavelse