Artikkelside

Bokmålsordboka

begavelse

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en begavelsebegavelsenbegavelserbegavelsene

Uttale

begaˊvelse

Opphav

jamfør begavet

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg;
    Eksempel
    • ha en begavelse for språk
  2. person med spesielt talent for noe
    Eksempel
    • en musikalsk begavelse;
    • han var en lysende politisk begavelse