Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

fravær av ro (2, 1);
bevegelse (1), liv (2), fart (2)
Eksempel
- være i uro;
- vinden skapte uro på havet
fravær av ro og stillhet;
bråk (2, 1), larm, leven (1)
Eksempel
- lage uro i klassen;
- bli holdt våken av uroen fra gaten
følelse av utilfredshet eller bekymring;
rastløshet, bekymring, engstelse, nervøsitet, misnøye
Eksempel
- føle en stor uro;
- følge utviklingen med stigende uro;
- tanken fylte henne med uro;
- kjenne en viss uro over framtiden
(politisk) spent situasjon eller forhold;
spenning (1, 5), opprør (1), konflikt (1)
Eksempel
- en tid full av politisk uro;
- indre uro i landet;
- landet preges av sosial uro
mild verk (1, 1)
Eksempel
- kjenne uro i leggmusklene etter løpet
balansehjul i urverk
opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor

verb

norrønt slíta

rive i stykker;
dra eller tøye noe så det går sund
Eksempel
- båten slet fortøyningene;
- oksen har slitt seg;
- han har slitt over båndet til foreldrene
rykke (1), rive (2, 5)
Eksempel
- hunden sliter i båndet;
- vinden rev og slet i huset
bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;
forringe eller tære ved mye bruk;
jamfør slitt (2
Eksempel
- hun har slitt hull på buksa;
- malingen var slitt av;
- gulvet er slitt ned;
- han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
- all uroen sliter på nervene
arbeide hardt;
anstrenge seg;
streve;
jamfør sliten
Eksempel
- vi slet oss oppover bakken;
- hun har slitt og arbeidet hele livet

slite benken
være reserve;
sitte på innbytterbenken
spilleren slet benken hele sesongen
slite med
plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
jeg har slitt mye med ryggen
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
slite skolebenken
gå på skolen