Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 166 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og returfram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tur og utur

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på

ribbestrikket, ribbestrikka

adjektiv

Betydning og bruk

strikket med rette og vrange masker etter tur, slik at plagget får et ribbemønster;
til forskjell fra glattstrikket
Eksempel
  • ribbestrikket genser

retur

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør returnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha billett tur og retur;
    • ta ballen på returen
  2. det å sende tilbake til utgangspunktet
    Eksempel
    • brevet kom i retur
  3. noe, særlig varer, som blir returnert
    Eksempel
    • retur fra bokhandlene til forlaget
  4. ball som kommer tilbake;
    Eksempel
    • sette returen i mål

Faste uttrykk

  • på retur
    i tilbakegang eller nedgang
    • epidemien er på retur

ribbestrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strikkemåte der en strikker rette og vrange masker etter tur, slik at det blir opphøyde riller i strikketøyet

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

brudedans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dans som bruden danser etter bryllupsmiddagen, først med brudgommen og deretter med de andre etter tur

brevandrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som går tur på bre (1

stå på programmet

Betydning og bruk

være planlagt;