Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

tilfeldig

adjektiv

Opphav

etter tysk zufällig; jamfør tilfelle

Betydning og bruk

  1. som hender ved et tilfelle (2);
    som ikke skjer fast eller regelbundet
    Eksempel
    • få seg tilfeldige jobber;
    • en tilfeldig forbipasserende
  2. som foregår uten systematikk;
    planløs, vilkårlig
    Eksempel
    • i tilfeldig rekkefølge;
    • undersøkelsen er gjort i et tilfeldig utvalg av befolkningen
Artikkelside

liksom 2, likesom 2, lissom

adverb

Betydning og bruk

på en måte, nesten, tilsynelatende
Eksempel
  • han skulle liksom være snill;
  • det kom liksom et rødskjær på himmelen før smellet

Faste uttrykk

  • du liksom
    brukt for å uttrykke at en anser noe som usant eller lite sannsynlig
    • helt tilfeldig, du liksom; dette tror jeg var planlagt!
  • på liksom
    for syns skyld, for moro
    • vi gjorde det bare på liksom
Artikkelside

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre ulykke på seg selv
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
Artikkelside

treffe

verb

Opphav

tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

  1. møte, finne, få kontakt med
    Eksempel
    • de traff hverandre i utlandet;
    • vi traff dem ikke hjemme;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
    • på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
  2. Eksempel
    • føle seg truffet – ta innover seg;
    • treffe spikeren på hodet – se spiker;
    • han ble truffet av en kule;
    • treffe blinken
  3. hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
    Eksempel
    • det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
  4. Eksempel
    • treffe et valg
Artikkelside

tolv

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tolf, av to og -lv som er beslektet med levne, egentlig ‘to som overskudd til ti’

Betydning og bruk

grunntallet 12
Eksempel
  • få tolv rette i tipping;
  • året har tolv måneder;
  • de tolv apostlene

Faste uttrykk

  • gå på halv tolv
    tilfeldig, på skjeve
  • klokka er fem på tolv
    katastrofen står like for døra
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort;
    stenge (noen) ute
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
Artikkelside

slumpe

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre noe på slump
    Eksempel
    • slumpe i vei
  2. inntreffe tilfeldig;
    Eksempel
    • det kunne jo slumpe at vi møttes

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
Artikkelside

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Betydning og bruk

  1. tilfeldig hendelse;
    (overraskende eller heldig) tilfelle (2)
    Eksempel
    • komme over noe ved en ren slump
  2. mengde av ubestemt størrelse;
    Eksempel
    • tjene en slump penger;
    • det trengs en god slump flaks
  3. det som er igjen av noe;
    Eksempel
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpene

Faste uttrykk

  • på slump
    på en tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump
Artikkelside

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, egentlig kausativ av I slenge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slenge fra seg noe;
    • slenge seg ned i en stol;
    • slenge seg om halsen på en;
    • slenge seg over gjerdet;
    • slenge med armene
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge et skudd etter noe;
    • slenge sneiord etter en;
    • slenge dritt til en – se dritt

Faste uttrykk

  • slenge seg med
    tilfeldig bli med andre
    • vil du slenge deg med på kino i kveld?
Artikkelside

sleive

verb

Betydning og bruk

  1. gå klosset og slengende
    Eksempel
    • sleive i vei
  2. arbeide eller tale uvørent
    Eksempel
    • sleive i vei

Faste uttrykk

  • sleive bort i/borti noe
    tilfeldig komme borti noe
    • han sleivet bort i ballen;
    • hun sleiver borti en annen bil
  • sleive og gå
    drive på uten styring;
    gå sin skjeve gang
Artikkelside
Side 1 av 8