Avansert søk

131 treff

Bokmålsordboka 131 oppslagsord

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
  • binde noe fast med tau;
  • han holder seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet

taubane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bane der tau eller vaier både bærer og trekker lasten;

rokkesnor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tynt tau som går rundt hjulet og trinsene på en rokk (1, 1)

slepetau

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tau eller trosse som noe slepes i;

uthaler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tau eller lignende som et seil hales ut (langs med bom eller lignende)

hive

verb

Opphav

av engelsk heave; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • løperne hev etter været da de kom i mål;
    • hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    • ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    • benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten

rytmisk sportsgymnastikk

Betydning og bruk

form for konkurranseturn der en til musikk utfører øvelser med baller, køller, ringer og tau;

tjoring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å tjore eller bli tjoret
  2. kjetting eller tau som dyr er tjoret med;
    Eksempel
    • slite tjoringen

spleise

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, opprinnelig ‘spalte’

Betydning og bruk

  1. skjøte eller flette sammen to tauender
    Eksempel
    • elevene lærte å spleise tau
  2. i overført betydning: føre sammen personer så de blir et par eller en gruppe
    Eksempel
    • han ble spleiset med en utenlandsk kvinne;
    • spleise elevene enda bedre sammen
  3. legge sammen penger for å betale for noe
    Eksempel
    • de spleiset på en gave til kollegaen