Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

tam

adjektiv

Opphav

norrønt tamr

Betydning og bruk

  1. som holdes som husdyr;
    til forskjell fra vill (1)
    Eksempel
    • tamme kaniner
  2. som tør nærme seg folk;
    til forskjell fra sky (2, 1)
    Eksempel
    • en tam rev
  3. som er fargeløs (2) eller lite spennende
    Eksempel
    • en tam smak;
    • debatten var tam
  4. om person: tiltaksløs eller tafatt
    Eksempel
    • tamme motspillere

temme

verb

Opphav

norrønt temja, av tam

Betydning og bruk

  1. gjøre lydig;
    Eksempel
    • temme en unghest
  2. Eksempel
    • temme sine lyster;
    • temme inflasjonen
  3. styre noe slik at en kan gjøre seg nytte av det
    Eksempel
    • temme fossen;
    • temme naturkreftene

tamsau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør tam (1)

tamhøns

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tamsvin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tamgeit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jamfør tam (1)

tamfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

storfe som brukes som husdyr til melke- og kjøttproduksjon;
jamfør tam (1);
Bos taurus

tannløs, tannlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler tenner
    Eksempel
    • en tannløs kall;
    • babyen hadde et tannløst smil
  2. i overført betydning: som er uten brodd;
    Eksempel
    • et tannløst innlegg i debatten;
    • angrepet var fullstendig tannløst

forville seg

Betydning og bruk

  1. havne på feil sted
    Eksempel
    • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
    • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
    • hun forvillet seg inn i et ekteskap
  2. om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
    Eksempel
    • plantene forviller seg fra hagene

forville

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og vill

Betydning og bruk

føre på avveier, villede;
forderve moralsk
Eksempel
  • han forviller ungdommen

Faste uttrykk

  • forville seg
    • gå seg bort, fare vill (1);
      havne på feil sted
      • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
      • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
      • hun forvillet seg inn i et ekteskap
    • om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
      • plantene forviller seg fra hagene