Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Betydning og bruk

  1. (lett) klipp
    Eksempel
    • trenge en stuss i nakken
  2. pynt, stas
    Eksempel
    • komme i sin fineste stuss
Artikkelside

stuss 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med stusse (1

Betydning og bruk

  1. rumpe, bakende;
    jamfør bakstuss
  2. rørstump med gjenger
Artikkelside

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Betydning og bruk

  1. tvil, nøling
    Eksempel
    • komme i stuss om noe
  2. sprett av ball
Artikkelside

stuss 4

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med stuss (2

Betydning og bruk

ordknapp, mutt
Eksempel
  • han er stuss og tverr
Artikkelside

stusse 1

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stusse (2

Betydning og bruk

  1. klippe kortere
    Eksempel
    • stusse hår og skjegg;
    • stusse hekken
  2. pynte, stase (seg)
    Eksempel
    • stusse seg til festen
Artikkelside

stusse 2

verb

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘(få til å) støte mot’

Betydning og bruk

  1. stanse opp og tenke seg om;
    bli forundret;
    lure på
    Eksempel
    • stusse over noe;
    • jeg stusset da jeg hørte det
  2. sprette lett
    Eksempel
    • ballen stusset
  3. gi et lite spark eller støt
    Eksempel
    • spilleren stusset ballen videre
Artikkelside

stusslig

adjektiv

Opphav

trolig av stuss (4

Betydning og bruk

kjedelig, trist
Eksempel
  • det er stusslig å være alene;
  • et stusslig sted
Artikkelside

bakstuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stuss (2, 1)

Betydning og bruk

Artikkelside

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset
Artikkelside