Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

stanse 2

verb

Opphav

av foreldet stande med betydning ‘stå stille’

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg, stoppe, stane
    Eksempel
    • klokka stanset;
    • bussen stanset ved holdeplassen;
    • stanse opp
  2. få til å stoppe
    Eksempel
    • stanse en på gata;
    • stanse en maskin;
    • ikke la seg stanse
    • bringe til opphør
      • banken stanset alle utbetalinger

stanse 3

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • stanse ut noe

stanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

verktøy til å prege eller presse ut gjenstander av plateformede emner, særlig av metallplater, stansemaskin

tamponere

verb

Betydning og bruk

tette til et sår for å stanse blødning

tampong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tampon, av taper ‘stoppe til’, opprinnelig germansk; jamfør norsk tapp

Betydning og bruk

propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller annen væske eller stanse blødninger eller lignende med

unndra seg

Betydning og bruk

Se: unndra
  1. trekke seg unna;
    ikke påta seg
    Eksempel
    • unndra seg ansvaret
  2. (prøve å) unngå eller slippe unna
    Eksempel
    • politiet prøvde å stanse en bilist som unndro seg kontroll

slå av

Betydning og bruk

Se: slå
  1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
    skru av
    Eksempel
    • slå av lyset;
    • de slo av tv-en;
    • jeg har slått av motoren
  2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
    Eksempel
    • slå av en prat;
    • han smilte og slo av en spøk

gjøre/få slutt på

Betydning og bruk

få til å opphøre;
få til å stanse;
Se: slutt
Eksempel
  • gjøre slutt på borgerkrigen;
  • tiltaket vil få slutt på krisen

puste på

Betydning og bruk

stanse arbeidet og hvile litt;
Se: puste
Eksempel
  • la oss puste på og samle krefter

fryse bildet

Betydning og bruk

om film: stanse, sette på pause;
Se: fryse
Eksempel
  • fryse bildet for å studere detaljene