Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

snuser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bruker snus (2)

snuse

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1

Betydning og bruk

  1. kjenne lukten av noe ved å dra luft gjennom nesa;
    lukte undersøkende
    Eksempel
    • bikkja snuste på meg
  2. Eksempel
    • gå og snuse
  3. i overført betydning: være nær ved å oppnå noe
    Eksempel
    • idrettstalentet snuste på verdensrekorden i gårsdagens løp
  4. bruke snus (2)
    Eksempel
    • noen av dem har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
    • snuse rundt i folks privatliv
  • snuse opp
    oppspore

snus

substantiv hankjønn

Opphav

av snuse

Betydning og bruk

  1. tobakk i pulverform
    Eksempel
    • en pris snus
  2. enkel klype snus (2)
    Eksempel
    • legge en snus under leppa

Faste uttrykk

  • fint som snus
    helt fint;
    storartet
  • få snusen i
    få rede på;
    høre nyss om
  • ikke en snus
    ikke i det hele tatt
    • jeg tror ikke en snus på dette

sniffe

verb

Opphav

av engelsk sniff ‘snuse (inn)'

Betydning og bruk

  1. lukte eller snuse
    Eksempel
    • hunden sniffer og snuser på alt
  2. innta pulver eller damp gjennom nesen
    Eksempel
    • sniffe kokain;
    • sniffe lynol

kikador

substantiv hankjønn

Uttale

kikadoˊr

Opphav

etter navnet Kikidorian, fra boka om Niels Klim av Ludvig Holberg, 1684–1754

Betydning og bruk

person som fører overoppsyn og snuser etter feil;
person som gjør seg viktig;
jamfør overkikador