Bokmålsordboka
sniffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sniffe | sniffer | sniffa | har sniffa | sniff! |
| sniffet | har sniffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sniffa + substantiv | sniffa + substantiv | den/det sniffa + substantiv | sniffa + substantiv | sniffende |
| sniffet + substantiv | sniffet + substantiv | den/det sniffede + substantiv | sniffede + substantiv | |
| den/det sniffete + substantiv | sniffete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk sniff ‘snuse (inn)'Betydning og bruk
- lukte eller snuse
Eksempel
- hunden sniffer og snuser på alt
- innta pulver eller damp gjennom nesen
Eksempel
- sniffe kokain;
- sniffe lynol