Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snike seg forbi noe(n);
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  2. som adjektiv i presens partisipp: som utvikler seg gradvis, lumsk
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg

snike 2

verb

Betydning og bruk

prøve å få en godbit, tigge
Eksempel
  • hunden satt og snikte etter mat

snike til seg

Betydning og bruk

lure til seg;
Sjå: snike

bakvei, bakveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som fører inn til noe fra baksiden;
    hemmelig (skjult) vei
    Eksempel
    • snike seg ut bakveien
  2. i overført betydning: skjult inngang eller tilgang til noe
    Eksempel
    • skaffe seg løyve via korrupte bakveier

Faste uttrykk

  • gå bakveier
    bruke skjulte (og ofte uredelige) midler for å oppnå noe
    • gå bakveier for å få flertall for forslaget

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cauda ‘hale’

Betydning og bruk

  1. rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
    Eksempel
    • stille seg i kø;
    • de står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • køen strekker seg flere hundre meter
  2. siste og største del av en militæravdeling på marsj
    Eksempel
    • slutte seg til køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk å støte kulene med i biljard eller couronne

ubemerket, ubemerka

adjektiv

Opphav

av bemerke (1)

Betydning og bruk

som ikke legges merke til
Eksempel
  • snike seg ubemerket inn

snake

verb

Opphav

norrønt snaka

Betydning og bruk

  1. snike, snuse (etter noe spiselig)
    Eksempel
    • snake etter noe;
    • snake til seg noe
  2. Eksempel
    • reven snaket en høne

snik 2

substantiv hankjønn

Opphav

av snike (2

Betydning og bruk

person som skaffer seg fordeler ved å smiske og holde seg frampå

snappe

verb

Opphav

fra tysk, lavtysk; beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’

Betydning og bruk

  1. nappe, gripe raskt
    Eksempel
    • bikkja snappet smulene i lufta;
    • gutten snappet veska og løp
  2. Eksempel
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høre;
    fange opp

snåle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • snåle til seg noe