Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen

slynge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sløngva; jamfør slynge (2

Betydning og bruk

  1. redskap til å kaste (stein) med;
  2. apparat til å slynge (2, 3) med
  3. noe som ligger eller legges i runding eller slyng
    Eksempel
    • gå med armen i slynge

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2

Betydning og bruk

  1. henge og svinge fram og tilbake;
    bevege seg hit og dit;
    henge løst;
    Eksempel
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • sleden slang hit og dit
  3. Eksempel
    • han slang innom av og til
  4. dukke opp;
    forekomme
    Eksempel
    • det kunne slenge en turist av og til

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive uvirksom rundt;
    ikke ha noe å gjøre
    • jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
  • henge og slenge
    dingle løst
    • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
  • ligge og slenge
    ligge uryddig og spredt
    • papirene lå og slang

teleslynge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tele- og slynge (1

Betydning og bruk

anlegg av antenner som sender ut lyd i form av elektromagnetiske bølger som blir fanget opp av høreapparat;
jamfør telespole
Eksempel
  • bruke teleslyngen i teateret

slyngel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘person som driver uvirksom omkring’; beslektet med slynge (2

Betydning og bruk

rampete person som gjør ugagn;

slynge seg

Betydning og bruk

gå eller vokse i bukter og svinger;
bukte seg;
Se: slynge
Eksempel
  • elva slynget seg gjennom dalen;
  • villvinen slynget seg oppover veggen

ringle seg

Betydning og bruk

slynge seg i ringer;
Se: ringle
Eksempel
  • veien ringlet seg fram

bukte seg

Betydning og bruk

danne bukter;
slynge seg;
Se: bukte
Eksempel
  • slangen buktet seg bortover;
  • veien bukter seg fram mellom åsene

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv:
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. sno (3 to eller flere tråder eller lignende sammen;
    slynge
    Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn;
    • tynne tråder i sølv og gull er tvinnet sammen;
    • trådene har tvinnet seg;
    • de har tvinnet armene i hverandre
  2. i overført betydning: flette (2, 2) sammen
    Eksempel
    • flere parallelle historier er tvinnet sammen i boka

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltotter/fingre
    brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd
    • vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter;
    • det hjelper ikke å tvinne fingre