Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ryste

verb

Opphav

norrønt hrysta og hrista

Betydning og bruk

skremme opp, forferde
Eksempel
- nyheten rystet hele bygda
- som adjektiv i perfektum partisipp:
  være dypt rystet
riste (3

lamslå

verb

Opphav

av lam ( og slå (

Betydning og bruk

lamme (, 2), ryste (1)

Eksempel

være lamslått av sorg;
nyheten lamslo meg

brukt som adjektiv
- et lamslått publikum

skake opp

Betydning og bruk

ryste;

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk stof

Betydning og bruk

små, lette fnugg, partikler
Eksempel
- tørke støv;
- divanen står bare og samler støv;
- langs grusveier blir det mye støv;
- ryste støvet av sine føtter – (blant annet Matt 10,14, gammel oversettelse) bryte opp (fra et sted);
- blåse, tørke støvet av noe – ta fram igjen
fint pulver
Eksempel
- kullstøv, diamantstøv

Faste uttrykk

bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
støvets år
den høye alderdom

skake

verb

Opphav

norrønt skaka

Betydning og bruk

riste hit og dit
Eksempel
- huset skaket i stormen;
- han tok slyngelen i kragen og skaket ham;
- skake på seg
skrangle (2, humpe
Eksempel
- skake av sted i en kjerre
ryste
Eksempel
- opplevelsen skaket henne

Faste uttrykk

skake opp
ryste

forskrekke

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og skrekk

Betydning og bruk

gjøre noen redd;

Eksempel

forskrekke noen;
la seg ryste og forskrekke

brukt som adjektiv
- bli forskrekket over noe;
- se forskrekket ut

forferde

verb

Opphav

av lavtysk vorveren, jamfør dansk forfærde; etterleddet beslektet med fare (

Betydning og bruk

gjøre skrekkslagen;

ryste, sjokkere

Eksempel

du forferder meg;
uttalelsen forferdet meg;
bli forferdet over noe