Bokmålsordboka
forskrekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forskrekke | forskrekker | forskrekka | har forskrekka | forskrekk! |
| forskrekket | har forskrekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forskrekka + substantiv | forskrekka + substantiv | den/det forskrekka + substantiv | forskrekka + substantiv | forskrekkende |
| forskrekket + substantiv | forskrekket + substantiv | den/det forskrekkede + substantiv | forskrekkede + substantiv | |
| den/det forskrekkete + substantiv | forskrekkete + substantiv | |||