Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

for ordens skyld

Betydning og bruk

for at noe skal gå riktig for seg;
Sjå: orden
Eksempel
  • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger

regne over

Betydning og bruk

regne på nytt for å sjekke at svaret stemmer;
Sjå: regne
Eksempel
  • kan du regne over for å se om jeg har gjort det riktig?

i fulle pontifikalier

Betydning og bruk

med riktig (seremoniell) bekledning;
Eksempel
  • en major i fulle pontifikalier

pare beina

Betydning og bruk

Sjå: pare
  1. bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
    Eksempel
    • han klarte ikke å pare beina helt
  2. gjøre seg i stand til å ordne noe
    Eksempel
    • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig

være noe i noe

Betydning og bruk

være riktig til en en viss grad;
Sjå: noen
Eksempel
  • det var visst noe i ryktene

ikke vel bevart

Betydning og bruk

ikke riktig klok;
Sjå: bevare

holde i ørene

Betydning og bruk

passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig);
Sjå: øre

holde tunga rett i munnen

Betydning og bruk

konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig;
Sjå: tunge

holde stikk

Betydning og bruk

vise seg å være riktig, slå til;
Sjå: stikk