Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ribbein, ribben, ribb-bein, ribb-ben

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt rif ‘ribbein’; egentlig rivbein

Betydning og bruk

bein som går fra ryggvirvelen til brystbeinet;

Eksempel

være så mager at en kan telle ribbeina;
knekke et ribbein