Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer

troppe av

Betydning og bruk

marsjere bort, oppløse seg; gå av vakt;
Sjå: troppe

oppløse et tall i sine enkelte faktorer

Betydning og bruk

skrive i produktform;
Sjå: oppløse
Eksempel
  • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3

være oppløst i tårer

Betydning og bruk

preget av langvarig gråt;
være forgrått;
Eksempel
  • barnet var fullstendig oppløst i tårer

tre av

Betydning og bruk

i militærspråk: forlate, oppløse geleddet;
Se: tre

uoppløselig, uoppløyselig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg oppløse
Eksempel
  • stoffet er uoppløselig i kaldt vann

bakteriofag

substantiv hankjønn

Uttale

bakteriofaˊg

Opphav

jamfør -fag

Betydning og bruk

virus som har evne til å drepe og oppløse bakterier

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vindense kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seileneha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder

storting

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stórþing ‘alminnelig (kirke)forsamling’; av ting (2

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: Norges nasjonalforsamling
    Eksempel
    • § 49 i Grunnloven oppretter Stortinget;
    • loven ble vedtatt av Stortinget
  2. sesjon for storting (1)
    Eksempel
    • kongen erklærte Stortinget for åpnet;
    • oppløse Stortinget;
    • det 129. ordentlige storting
  3. bygning for storting (1)
    Eksempel
    • trikken stopper like utenfor Stortinget

solvent 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stoff som kan oppløse andre stoffer, løsemiddel