Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

mogul

substantiv hankjønn

Opphav

av persisk mugul; samme opprinnelse som mongol

Betydning og bruk

  1. hersker over det mongolske riket i Hindustan 1526–1857;
    kortform av stormogul
  2. i overført betydning: mektig og selvrådig person
    Eksempel
    • han er en mogul i mediebransjen

stormogul

substantiv hankjønn

Opphav

av stor og mogul

Betydning og bruk

tittel på muslimske herskere i India (1526–1858)