Avansert søk

283 treff

Bokmålsordboka 283 oppslagsord

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

varulv

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk warwulf ‘manneulv’, var- samme opprinnelse som norrønt verr ‘mann’; jamfør norrønt vargulfr

Betydning og bruk

i folketro: menneske som er omskapt eller kan skape seg om til ulv
Eksempel
  • en overnaturlig historie med varulver og troll;
  • hovedkarakteren blir til en varulv ved fullmåne

ulidelig

adjektiv

Opphav

av lide

Betydning og bruk

  1. som ikke er til å holde ut;
    Eksempel
    • ulidelig hete
    • brukt som adverb:
      • det var en ulidelig kjedelig forelesning
  2. Eksempel
    • det er så ulidelig å si nei også
  3. lite tiltalende;
    Eksempel
    • et ulidelig menneske;
    • ulidelig oppførsel

tut 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tute (2

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil;
    • sirenenes tut
  2. hyl, ul (1 eller skrik fra dyr eller menneske
    Eksempel
    • høre uglas tut

tuss, tusse 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þursog þuss

Betydning og bruk

  1. i folketro: underjordisk vesen;
    Eksempel
    • tro på tusser og troll;
    • en liten, grå tuss;
    • være plaget av tussene
  2. i norrøn mytologi: troll (1), jotun
  3. lite, svakt menneske;

tidspress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(virkning på et menneske av det å ha) dårlig tid
Eksempel
  • arbeide under tidspress;
  • jeg kjenner på tidspresset på jobben

voksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle kroppslige utvikling;
    som har nådd myndighetsalder;
    til forskjell fra mindreårig
    Eksempel
    • et voksent menneske;
    • nå har du blitt voksen;
    • være tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • en voksen okse
    • brukt som substantiv: jamfør voksen (1
      • si ifra til de voksne;
      • de voksne har snakket sammen
  2. som består av voksne personer
    Eksempel
    • et voksent par;
    • publikummet var i overkant voksent
  3. som forbindes med voksne personer
    Eksempel
    • bruke en voksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var voksent gjort, syns jeg
  4. stor eller vanskelig
    Eksempel
    • det var jammen en voksen porsjon;
    • de fikk den voksne oppgaven med å holde styr på gjestene
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: som har vokst slik eller slik

Faste uttrykk

  • godt voksen
    som har relativt høy alder
    • på sekstiårsdagen begynte jeg å føle meg godt voksen;
    • sitte ved siden av en godt voksen medpassasjer
  • tre inn i de voksnes rekker
    bli voksen
  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven

vardøger

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med vord

Betydning og bruk

i folketro: overnaturlig vesen som følger eller går foran et menneske;
ånd som varsler at noen kommer;

ungdomsforbrytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lovbrudd begått av et ungt menneske

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Betydning og bruk

  1. avkom av dyr
    Eksempel
    • purka fikk 16 unger
  2. avkom av menneske;
    Eksempel
    • ungen deres er to år;
    • ha stua full av unger;
    • ungene lekte på loftet