Bokmålsordboka
ordensmenneske
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ordensmenneske | ordensmennesket | ordensmennesker | ordensmenneskaordensmenneskene |
Betydning og bruk
person som har orden (2) i sakene sine