Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
59 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
lur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lúðr
, opprinnelig ‘uthulet trestokk’
Betydning og bruk
blåseinstrument av tre
eller
metall, oftest et langt, kjegleformet rør
Eksempel
blåse i en
lur
som etterledd i ord som
neverlur
tåkelur
Artikkelside
lur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lure
(
2
II)
Betydning og bruk
kort søvn
;
blund
Eksempel
babyen må få seg en
lur
på formiddagen
som etterledd i ord som
middagslur
Artikkelside
lur
3
III
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
lure
(
1
I)
Betydning og bruk
lurende stilling
Faste uttrykk
ha noe på lur
ha noe i reserve
faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen
stå/ligge på lur
gjemme seg og vente på noen
de lå på lur for å overfalle ham
;
politiet stod på lur bak svingen
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lure
(
1
I)
Betydning og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Eksempel
et
lurt
gjemmested
;
det var ikke så
lurt
likevel
;
så
lur
du er!
lur
som en rev
brukt som
adverb
:
blunke
lurt
framsynt
Eksempel
det er
lurt
å spørre først
lumsk
Eksempel
isen kan være
lur
Artikkelside
lure
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
luren
‘lure på, bedra’
Betydning og bruk
vente på en anledning
;
holde seg skjult og vokte på noe
Eksempel
katten
lurer
på fuglene
;
det
lurer
farer hvor en går og står
;
vi visste ikke hva som lurte rundt hjørnet
spekulere eller gruble på
Eksempel
hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
tvile
(1)
Eksempel
nå begynner jeg snart å
lure
på om de kommer
bruke list
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I
, 1)
Eksempel
lure
seg til å gjøre noe
;
de
lurte
seg unna alt arbeidet
;
vi
lurte
oss forbi vakten
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han er lett å
lure
;
vi lot oss lure til å tro at det var sant
;
du
lurer
ikke meg!
Artikkelside
lure
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
samme opprinnelse som
lure
(
1
I)
Betydning og bruk
ta seg en
lur
(
2
II)
;
sove litt
;
blunde
Artikkelside
smart
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
lur og dreven
Eksempel
smarte
metoder
;
en
smart
forretningsmann
;
finne en smartere løsning
fiks, moderne, tiltalende
Eksempel
en
smart
drakt
i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgaver
;
som har funksjoner som en datamaskin
;
intelligent
(2)
;
jamfør
smartkort
og
smarttelefon
Eksempel
smarte produkter som mobiltelefon og nettbrett
;
smarte hus med styringssystemer for strøm
Artikkelside
klekke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klekja
Betydning og bruk
bringe fram yngel av egg
eller
rogn
;
ruge
(1)
Eksempel
klekke
egg
;
klekke
ut egg
;
eggene klekkes
i overført betydning
: pønske ut
Eksempel
klekke
ut en lur plan
Artikkelside
innmari
,
innmarisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig av
inn
(
2
II)
i forsterkende betydning og
marig
;
jamfør
innful
Betydning og bruk
utspekulert, lur
Eksempel
et
innmari
spørsmål
;
han kan være så
innmari
i høy grad
;
ordentlig
(3)
,
virkelig
(2)
Eksempel
ha
innmari
uflaks
;
din innmarie tosk
brukt som
forsterkende
adverb
: veldig, svært
Eksempel
innmari god
;
innmari mye
;
være
innmari
heldig
;
gjøre
innmari
vondt
Artikkelside
durkdreven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘gjennomdreven, gjennomøvd’
Betydning og bruk
utspekulert, lur
;
dreven
Eksempel
en
durkdreven
kjeltring
;
durkdreven utøvelse
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100