Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
lindre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
lindern
;
beslektet med
linn
Betydning og bruk
gjøre noe mindre plagsomt eller smertefullt
;
mildne, lette, dempe
Eksempel
lindre
smerter
;
sorgen kunne lindres over tid
Artikkelside
dulme
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
dvale
Betydning og bruk
gjøre svakere, mildere eller mindre
;
døyve
,
lindre
Eksempel
dulme
sorgen
;
det dulmet tomheten
brukt som adjektiv
en dulmende effekt
;
en dulmende hånd
Artikkelside
lette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Betydning og bruk
gjøre lettere
;
gjøre mindre vanskelig
Eksempel
lette
en byrde
;
det vil
lette
arbeidet
;
lette
adgangen til høyere utdanning
frigjøre (fra plager og bekymringer)
;
gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
Eksempel
lette
trykket i beholderen
;
jeg skulle ønske jeg kunne
lette
sorgen for deg
;
kjenne seg
lettet
over noe
rane
Eksempel
de
lettet
ham for både kort og kontanter
løfte litt
;
heve (seg)
Eksempel
lette
på skapet for å kikke under
;
lette
på lokket
;
fuglene
lettet
;
det er på tide at vi
letter
på oss og går hjem
letne
(2)
,
klarne
(1)
Eksempel
tåka
lettet
;
det ser ut til at det letter opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjertet
fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
jeg trenger å få lettet hjertet mitt
lette samvittigheten
innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
puste lettet ut
kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside
omslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
om
(
2
II)
og
slå
(
2
II)
Betydning og bruk
plutselig forandring
;
skifte, vending
Eksempel
omslag
i været
plast, kartong eller annet som beskytter bøker, dokumenter og lignende
Eksempel
boka har
omslag
i plast
fuktet tøystykke
eller lignende
brukt til å lindre smerter
eller
lege sår med
Eksempel
gi noen kalde
omslag
Artikkelside
lindring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
lindre
eller
bli lindret
Eksempel
tablettene gir
lindring
i noen timer
Artikkelside
reseda
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
resedare
‘lindre, stille’
Betydning og bruk
plante av slekta
Reseda
med hvite eller grønngule blomster i klaser
Artikkelside
døyve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
deyfa
‘gjøre døv’
Betydning og bruk
gjøre svakere, mildere eller mindre
;
svekke
,
dempe
(1)
,
lindre
Eksempel
døyve sulten
;
døyve sorgen
;
døyve brannen
;
de døyvet skuffelsen
;
medikamenter som døyver smertene
brukt som adjektiv
rusen hadde en døyvende virkning
gjøre uskarp
Eksempel
døyve eggen på et våpen
gjøre medgjørlig
;
stagge
(2)
Eksempel
ingen greide å
døyve
henne
Faste uttrykk
døyve ned
dempe
døyve ned sansene
Artikkelside
grøtomslag
,
grautomslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pose med varm grøt som omslag til å lindre betennelser og smerter med
Artikkelside
støttebandasje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
gå med
støttebandasje
for å lindre ryggsmertene
Artikkelside