Artikkelside

Bokmålsordboka

dulme

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å dulmedulmerdulmahar dulmadulm!
dulmethar dulmet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
dulma + substantivdulma + substantivden/det dulma + substantivdulma + substantivdulmende
dulmet + substantivdulmet + substantivden/det dulmede + substantivdulmede + substantiv
den/det dulmete + substantivdulmete + substantiv

Opphav

beslektet med dvale

Betydning og bruk

gjøre svakere, mildere eller mindre;
Eksempel
  • dulme sorgen;
  • det dulmet tomheten
  • brukt som adjektiv
    • en dulmende effekt;
    • en dulmende hånd