Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

hvitt, kvitt 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hvit farge
    Eksempel
    • litt hvitt gjør rommet lysere;
    • være kledd i hvitt
  2. hvitt fargestoff

Faste uttrykk

  • kjole og hvitt
    selskapsantrekk til menn med svart snippkjole og bukse og hvit skjorte
  • svart på hvitt
    skriftlig stadfesting på noe

kvitt 2

adjektiv

Opphav

norrønt kvittr, gjennom lavtysk; fra latin quietus ‘rolig’

Betydning og bruk

  1. fri for noe
    Eksempel
    • bli kvitt noe;
    • han er kvitt kneskaden
  2. fri for krav;
    oppgjort
    Eksempel
    • nå er vi kvitt

kvitte

verb

Opphav

norrønt kvitta; av kvitt (2

Faste uttrykk

  • kvitte seg med noe
    skille seg av med, gi fra seg
    • vi kvitter oss med gammelt skrot;
    • han har kvittet seg med aksjene

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus
  2. om hår og skjegg: hvit (1) av elde
    Eksempel
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. om person: med lys hudfarge
    Eksempel
    • en hvit kvinne i 50-årene
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  5. brukt som substativ: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med hvit hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om

nissen på lasset

Betydning og bruk

noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt;
Sjå: lass, nisse

skille seg av med

Betydning og bruk

bli kvitt;
Sjå: skille

hudfold

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hudfoldene under haken er vanskelig å bli kvitt

skjene

verb

Opphav

beslektet med skeine

Betydning og bruk

  1. fare ut til siden
    Eksempel
    • skjene hit og dit;
    • bilen skjente ut;
    • skjene av sted
  2. om krøtter: fare av sted (for å bli kvitt plagsomme insekter)
    Eksempel
    • kuene skjente som gale

kvittere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (2

Betydning og bruk

  1. gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
    Eksempel
    • kvittere for varene
  2. gjøre gjengjeld
    Eksempel
    • kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
    • hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

Faste uttrykk

  • kvittere ut
    • få levert mot kvittering
      • kvittere ut en sending på postkonteret
    • gjøre seg ferdig med
      • regjeringen skulle kvittere ut en løsning

kurere

verb

Opphav

av latin ‘ha omsorg for’

Betydning og bruk

  1. gjøre frisk;
    Eksempel
    • kurere en lei hoste;
    • hun ble helt kurert for sykdommen
  2. venne av med;
    bli kvitt
    Eksempel
    • jeg skal kurere deg for den uvanen