Artikkelside

Bokmålsordboka

kvitte

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å kvitte	kvitter	kvitta	har kvitta	kvitt!
		kvittet	har kvittet
		kvittet	har kvittet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
kvitta + substantiv	kvitta + substantiv	den/det kvitta + substantiv	kvitta + substantiv	kvittende
kvittet + substantiv	kvittet + substantiv	den/det kvittede + substantiv	kvittede + substantiv
kvittet + substantiv	kvittet + substantiv	den/det kvittete + substantiv	kvittete + substantiv

Opphav

norrønt kvitta; av kvitt (

Faste uttrykk

kvitte seg med
skille seg av med, gi fra seg
vi kvitter oss med gammelt skrot;
han har kvittet seg med aksjene