Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

krone 2

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
  2. danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
    Eksempel
    • pionerarbeidet ble kronet med hell

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    1. barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    2. i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

kongekroning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at en konge blir kronet (2

ukronet, ukrona, ukront

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er kronet, mest i uttrykket
Eksempel
  • være den ukronede kongen blant noenvære den fremste av noen

kroning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

seremoni der en monark blir kronet

nykronet, nykrona

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nettopp har blitt kronet (2 til konge eller dronning
  2. som nettopp har vunnet en konkurranse eller lignende
    Eksempel
    • de nykronede seriemestrene i basketball