Bokmålsordboka
kongekroning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kongekroning | kongekroningen | kongekroninger | kongekroningene |
| hunkjønn | ei/en kongekroning | kongekroninga | ||
Betydning og bruk
det at en konge blir kronet (2