Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kro 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk; fra lavtysk kroch og tysk Krug

Betydning og bruk

kafeteria eller liten restaurant
Eksempel
  • spise middag på kroa
    • som etterledd i ord som
    • veikro

kro 2

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med krage (1

Betydning og bruk

utposing nederst på spiserøret hos visse fugler