Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kreke

verb

Opphav

beslektet med krake ( og krok , opprinnelig ‘krumme seg’

Betydning og bruk

gå sent;

bevege seg langsomt og med anstrengelse;

krype, kravle, krabbe

Eksempel

det er så vidt han kan kreke og gå;
kreke seg opp trappa

krek

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

ynkelig vesen

Eksempel

et stakkars lite krek;
ditt usle krek!