Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

knoke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokene)’ og knue

Betydning og bruk

framstående del av skjelett, knute mellom ledd
Eksempel
- ta i med hendene så det hvitner om knokene
- - fingerknoke
kjøttbein
Eksempel
- koke suppe på en knoke
- - kjøttknoke

knokete, knoket

adjektiv

Betydning og bruk

med framstående knoker

Eksempel

tynne, knokete knær