juble
verb
Opphav
gjennom tysk jubeln, av jubilieren og middelalderlatin jubilare, fra latin jubilum ‘rop, huiing fra gjeterne’; jamfør jubelBetydning og bruk
rope og synge av glede
Eksempel
- spillerne jublet over seieren;
- juble av glede
- brukt som adjektiv
- bli møtt av en jublende folkemengde
- brukt som adverb
- være jublende glad