Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

  1. gi opplæring;
    Eksempel
    • instruere i bruk av en ny maskin;
    • instruere skihoppere;
    • instruere skuespillere;
    • instruere i gammeldans
  2. gi pålegg om
    Eksempel
    • bli instruert om hva en skal gjøre

instruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • instruksjon i noe;
    • stå for instruksjonen av et teaterstykke
  2. Eksempel
    • jeg bad om nærmere instruksjoner

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter

brife

verb

Opphav

av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brev

Betydning og bruk

  1. orientere på forhånd;
    Eksempel
    • brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
    • forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
  2. forsøke å imponere;
    kjekke seg
    Eksempel
    • brife med kunnskapene sine

anvise

verb

Opphav

av lavtysk anweisen ‘vise til, peke på’; jamfør an- (1

Betydning og bruk

  1. vise (2, 1), instruere, rettlede, peke på, peke ut
    Eksempel
    • ta medisin som anvist;
    • anvise en løsning
  2. Eksempel
    • få anvist plass;
    • hovmesteren anviser dem et bord
  3. oppfordre til, be om utbetaling (1)
    Eksempel
    • anvise en regning, et beløp
  4. vise treff på skyteskive (1)
    Eksempel
    • skytterne gikk til målskivene for å anvise

coache

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

fra engelsk ‘instruere, trene’

Betydning og bruk

  1. i idrett: lede, trene, instruere lag eller utøver med vekt på det mentale
    Eksempel
    • coache laget gjennom kampen
  2. veilede noen når det gjelder personlig utvikling, menneskelige relasjoner eller lignende, ofte i arbeidslivet
    Eksempel
    • coache de ansatte til å innta et nytt tankesett