Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

inhibitor

substantiv hankjønn

Uttale

inhiˊbitor

Betydning og bruk

stoff som stanser eller nedsetter en kjemisk reaksjon;

katalysator

substantiv hankjønn

Uttale

-aˊtorer; -atoˊrer

Opphav

nydanning av katalyse

Betydning og bruk

  1. stoff som har evne til å forandre hastigheten i en kjemisk reaksjon uten selv å bli varig kjemisk forandret;
    jamfør inhibitor
  2. i overført betydning: utløsende faktor, drivkraft
    Eksempel
    • krisen virket som en katalysator for nye krefter
  3. i motor: system som renser avgassene i bilmotorer og lignende ved katalyse
    Eksempel
    • katalysatorer på bil har vært påbudt siden 1989