Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
288 treff

Bokmålsordboka 288 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst
Artikkelside

turnering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av turnere

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • laget spiller turnering i helga
  2. i middelalderen: kamplek mellom riddere til hest
Artikkelside

slegge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Eksempel
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  4. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Eksempel
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset
Artikkelside

tyvstart, tjuvstart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i idrett: det å starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
  2. start på forhånd
    Eksempel
    • tyvstarten på feiringen
Artikkelside

tyvstarte, tjuvstarte

verb

Betydning og bruk

  1. i idrett: starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
  2. i overført betydning: begynne med eller sette noe i gang før tiden
    Eksempel
    • tyvstarte med å offentliggjøre budsjettframlegget
Artikkelside

toppkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp eller konkurranse mellom de beste lagene eller utøverne i en idrett
Artikkelside

toppidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett (1) på aller høyeste nivå
Artikkelside

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt
Artikkelside

sisterunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: siste runde i konkurranse på bane eller lignende
Eksempel
  • løperen vant etter en sterk sisterunde
Artikkelside

utligning, utlikning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å fastsette skatt;
    jamfør utligne (1)
    Eksempel
    • utligning av skatt
  2. det å skape balanse eller jevne ut (2);
    jamfør utligne (2)
    Eksempel
    • utligning av motsetninger;
    • utligning av beløpet
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjør at to konkurerende parter står likt;
    jamfør utligne (3)
    Eksempel
    • utligningen kom i siste spilleminutt
Artikkelside