Avansert søk

288 treff

Bokmålsordboka 288 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst

stayerevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stayer

Betydning og bruk

  1. evne til å være utholdende og målbevisst
  2. i idrett: evne til å holde samme (høye) farten over en lengre strekning

øvelse 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særskilt distanse, teknikk eller disiplin som det konkurreres i innenfor en idrett
Eksempel
  • delta i ulike alpine øvelser;
  • stevnets første øvelse var 110 m hekk

ærespris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pris utdelt som særlig ærefull belønning i vitenskap, kunst, idrett eller lignende;
Eksempel
  • få tildelt Egebergs ærespris

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

fra engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opprinnelig om hesteveddeløp der en rytter som møtte som den eneste, kunne ri over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter

Betydning og bruk

  1. i idrett: det at en deltaker eller et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
    Eksempel
    • laget vant på walkover
  2. i idrett: det at en deltaker eller et lag avanserer fra en omgang uten å spille fordi turneringen har ulikt antall deltakere
    Eksempel
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli valgt uten motkandidat
    Eksempel
    • valget ble avgjort på walkover
  4. oppgjør med svært svak motstand
    Eksempel
    • Slovakia i andre runde er ingen walkover;
    • kampen ble en ren walkover der hjemmelaget vant 8–0

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

turnering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av turnere

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • laget spiller turnering i helga
  2. i middelalderen: kamplek mellom riddere til hest

slegge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Eksempel
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  4. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Eksempel
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset

tyvstart, tjuvstart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i idrett: det å starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
  2. start på forhånd
    Eksempel
    • tyvstarten på feiringen

tyvstarte, tjuvstarte

verb

Betydning og bruk

  1. i idrett: starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
  2. i overført betydning: begynne med eller sette noe i gang før tiden
    Eksempel
    • tyvstarte med å offentliggjøre budsjettframlegget