Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

hyppig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hop

Betydning og bruk

som gjentar seg eller skjer ofte
Eksempel
  • hyppige reiser til utlandet;
  • han er en hyppig gjest hos oss
  • brukt som adverb
    • det skjer hyppig

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;
til vanlig;
Eksempel
  • de møtes ofte;
  • hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

bruksplen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plen som tåler hyppig bruk

titt 2

adverb

Opphav

av norrønt tíðr ‘vanlig’

Betydning og bruk

hyppig, stadig vekk, særlig i forbindelsen
Eksempel
  • titt og ofte;
  • som tiestofte(st)

nedrent

adjektiv

Betydning og bruk

hyppig oppsøkt
Eksempel
  • garnbutikkene ble nedrent

nedringe

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • NRK ble nedringt av rasende seere etter programmet
  • brukt som adjektiv:
    • nedringte krisetelefoner

jevnlig, jamnlig

adverb

Opphav

norrønt jafnligr

Betydning og bruk

  1. som hender ofte;
    regelmessig, hyppig
    Eksempel
    • jevnlige besøk
  2. brukt som adverb: med jevne mellomrom, ofte
    Eksempel
    • besøke sine foreldre jevnlig

diaré, diare

substantiv hankjønn

Uttale

diareˊ

Opphav

fra middelalderlatin, opprinnelig gresk diarrhoe, av dia- og rhein ‘strømme’; av dia-

Betydning og bruk

sykdomstilstand med tynn og hyppig avføring;
løs mage, magesyke
Eksempel
  • diaré og oppkast

vannlating, vasslating

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

urinering
Eksempel
  • ha vansker med vannlatingen;
  • ufrivillig vannlating;
  • hyppig vannlating

ustanselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uavbrutt, vedvarende
    Eksempel
    • ustanselig trafikkstøy;
    • snakke ustanselig
  2. Eksempel
    • ustanselige telefonsamtaler