Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
73 treff
Bokmålsordboka
73
oppslagsord
hit
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hít
Betydning og bruk
skinnsekk
Eksempel
melhit
Artikkelside
hit
2
II
,
hitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
hit
Opphav
fra
engelsk
‘treff’
Betydning og bruk
populær melodi, film, bok
eller
annen vare som selger godt
Artikkelside
hit
3
III
adverb
Opphav
norrønt
hit, hingat
;
fra
svensk
Betydning og bruk
til dette stedet
Eksempel
kom
hit
!
hit
med pengene!
når kom du
hit
til bygda?
til et visst avsnitt eller sted i en bok
til denne gruppa
Eksempel
haren er en gnager, og
hit
hører også ekorn og mus
Faste uttrykk
hit og dit
fram og tilbake, i alle retninger, uten mål
Artikkelside
vimse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevege seg formålsløst hit og dit
;
virre omkring
Eksempel
han vimset rundt i terrenget
;
flua vimser hit og dit
Artikkelside
viming
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å fare hit og dit i en forvirret tilstand
Artikkelside
vime
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
víma
‘være ør’
;
trolig
beslektet
med
svime
(
2
II)
Betydning og bruk
fare hit og dit i en ør eller forvirret tilstand
;
vimse
Eksempel
vime
seg bort i skodda
;
vime rundt i byen
Artikkelside
velkommen
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en setter pris på å ha på besøk eller til stede
Eksempel
dere er
velkommen
til en enkel middag
;
små og store er
velkommen
;
kjenne seg
velkommen
;
ønske
velkommen
til bords
brukt i utrop:
velkommen hit!
velkommen tilbake!
som en er svært glad for
;
kjærkommen
Eksempel
en
velkommen
fridag
;
alle avvekslinger er velkomne
Artikkelside
faderlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
fader
(
2
II)
Betydning og bruk
som gjelder en far
;
på samme måte som en far
;
omsorgsfull
,
beskyttende
Eksempel
mitt
faderlige
opphav
;
faderlige
bekymringer
;
han har faderlige følelser for dem
;
anlegge en
faderlig
mine
brukt som forsterkende
adverb
:
svært
Eksempel
kom hit, og det litt
faderlig
fort!
Artikkelside
slingre
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
slenge
(
2
II)
påvirket av
nederlandsk
og
lavtysk
slingeren
Betydning og bruk
svinge eller slenge hit og dit
Eksempel
kjelken
slingret
i svingene
sjangle
(1)
Eksempel
han
slingret
ut av rommet
om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene
;
rulle
(
3
III
, 6)
Eksempel
skipet
slingret
kraftig i den grove sjøen
Artikkelside
slenge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
, samme opprinnelse som
slynge
(
2
II)
,
trolig
påvirket av
slenge
(
2
II)
Betydning og bruk
henge og svinge fram og tilbake
;
bevege seg hit og dit
;
henge løst
;
dingle
Eksempel
døra stod og slang i vinden
slingre
(1)
Eksempel
sleden slang hit og dit
slentre
Eksempel
han slang innom av og til
dukke opp
;
forekomme
Eksempel
det kunne
slenge
en turist av og til
Faste uttrykk
gå og slenge
drive uvirksom rundt
;
ikke ha noe å gjøre
jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
henge og slenge
dingle løst
han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
ligge og slenge
ligge uryddig og spredt
papirene lå og slang
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100