Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

helrim, heilrim

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fullstendig rim (, 2) med innbyrdes samsvar både mellom vokalene og de etterfølgende konsonantene i rimstavelsene;

til forskjell fra halvrim

adalhending

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðalhending

Betydning og bruk

i norrøn metrikk: helrim i en verselinje