Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
43 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

grade

verb

Opphav

av grad (2

Betydning og bruk

  1. ta bort grad (2, 1) på arbeidsstykke
  2. felle inn med grad (2, 2)
Artikkelside

gradere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av grad (1

Betydning og bruk

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
  2. Eksempel
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmelig
    Eksempel
    • gradere dokumenter og opplysninger
  4. stige i grad i kampsport gjennom en test av ferdigheter
    Eksempel
    • min datter skal prøve å gradere seg til svart belte i karate neste helg

Faste uttrykk

  • gradert lønnstillegg
    lønnstillegg som øker i takt med lønnen
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Betydning og bruk

  1. skarp kant på et arbeidsstykke (etter sliping eller lignende)
  2. skrått innskåret kant på trestykke til innfelling
Artikkelside

temperaturøkning, temperaturøking, temperaturauking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at temperaturen blir høyere
Eksempel
  • målingene viser temperaturøkning i havet;
  • en temperaturøkning på tre grader
Artikkelside

pluss 3

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

varmerekord

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekord i antall varmegrader på et sted
Eksempel
  • varmerekorden i Norge er på drøyt 35 grader
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  4. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  5. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe
  6. fersk, ny, aktuell
    Eksempel
    • følge et varmt spor

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
    • hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå;
    • de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
    • stille opp på intervju for å holde saken varm
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda
Artikkelside

vake 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som våke

Betydning og bruk

  1. komme opp i eller sprette i vannflaten
    Eksempel
    • fisken vaket etter flua
  2. holde seg flytende;
    Eksempel
    • båten vaker fint
  3. drive formålsløst rundt
    Eksempel
    • flere av gjestene bare vaket rundt i lokalet
  4. holde seg eller befinne seg på et visst sted eller et visst nivå
    Eksempel
    • partiet vaker rundt sperregrensen;
    • temperaturen lå og vaket rundt null grader;
    • syklisten lå og vaket bakerst i feltet
Artikkelside

to 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tvá, akkusativ til tveir

Betydning og bruk

  1. grunntallet 2
    Eksempel
    • han lot seg ikke be to ganger;
    • det skal vi bli to om
  2. skolekarakteren 2
    Eksempel
    • han fikk 2 i norsk

Faste uttrykk

  • legge sammen to og to
    trekke en enkel slutning
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • to–tre
    1. to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    2. noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • være to om
    være to parter
    • de var to om å klare utgiftene
Artikkelside