Bokmålsordboka
grade
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grade | grader | grada | har grada | grad! |
| gradet | har gradet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grada + substantiv | grada + substantiv | den/det grada + substantiv | grada + substantiv | gradende |
| gradet + substantiv | gradet + substantiv | den/det gradede + substantiv | gradede + substantiv | |
| den/det gradete + substantiv | gradete + substantiv | |||
Opphav
av grad (2Betydning og bruk
- ta bort grad (2, 1) på arbeidsstykke
- felle inn med grad (2, 2)