Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 131 oppslagsord

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!

gård 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

større bolighus eller forretningsbygg (i en by)
Eksempel
  • det ligger ni gårder i denne gata

der i gården

Betydning og bruk

i det huset;
på den plassen;
hos den personen;
Sjå: gård
Eksempel
  • der i gården er alt som før

gård og grunn

Betydning og bruk

Sjå: gård, grunn
  1. gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
    Eksempel
    • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
  2. alt en eier
    Eksempel
    • spille seg fra gård og grunn;
    • tape både gård og grunn

til gårds

Betydning og bruk

Sjå: gård
Eksempel
  • gjestene kom til gårds;
  • velkommen til gårds!

hovedbruk 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

større gård eller landeiendom som det hører eller har hørt underbruk til;

eplegård, eplegard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gård (1, 1) der en dyrker epler
  2. hage med epletrær;

høvdinggård, høvdinggard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gård (1, 1) som tilhører en høvding (2)
Eksempel
  • en høvdinggård fra jernalderen

ættegård, ættegard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gård som har vært i samme slekts eie i flere generasjoner

tjene

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Betydning og bruk

  1. ha inntekt, motta penger for utført arbeid
    Eksempel
    • han jobber hardt og tjener godt;
    • tjene til livets opphold;
    • tjene på andres nød;
    • alle er vi tjent med at vi blir enige
  2. være tilsatt
    Eksempel
    • tjene som hushjelp;
    • tjene på en gård
  3. stille seg selv til disposisjon
    Eksempel
    • tjene fedrelandet;
    • jeg og min ætt, vi vil tjene Herren (Josva 24,15)
  4. fungere som
    Eksempel
    • kottet får tjene som loftsbod så lenge;
    • det tjener deg til æreer til ære for

Faste uttrykk

  • tjene til
    ha som hensikt, være godt for
    • uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige;
    • hva skal det tjene til?