forsone
verb
Opphav
fra lavtysk; av for- (2 og sone (2Betydning og bruk
bli enige, komme overens;
Eksempel
- ektefellene ble forsonet;
- forsones med søsknene sine
- brukt som adjektiv:
- holde et forsonende innlegg;
- en forsonende samtale
Faste uttrykk
- forsone seg medslå seg til ro med;
avfinne seg med, akseptere- forsone seg med skjebnen sin