Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

forordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av ordne

Betydning og bruk

  1. det å forordne
    Eksempel
    • forordning av medisin
  2. lovbestemmelse, særlig gitt av en enevoldshersker
    Eksempel
    • kongelig forordning

bulle

substantiv hankjønn

Opphav

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opprinnelig ‘blære, boble, kapsel’

Betydning og bruk

pavelig forordning;
jamfør bannbulle

ukas

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘forordning’

Betydning og bruk

  1. om russiske forhold: keiserlig befaling;
    nå: offentlig påbud, forordning, dekret
    Eksempel
    • Russlands president tok i helgen kontroll over territoriets ressurser gjennom en rekke ukaser
  2. kategorisk ordre

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Betydning og bruk

militær budbringer

retterbot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt réttarbót ‘forbedring av retten’

Betydning og bruk

om eldre forhold: kongelig forordning om forandring i gjeldende rett

reskript

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kongelig reskript

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling), referat av forhandlinger på møte’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lov eller forordning som ble gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet

dekret

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Betydning og bruk

offentlig påbud eller forskrift (1);
Eksempel
  • utstede et dekret;
  • vedta et dekret

edikt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin edicere ‘kunngjøre’

Betydning og bruk

om eldre utenlandske forhold: offentlig kunngjørelse (2) eller forordning utstedt av en enkelt person;