Avansert søk

474 treff

Bokmålsordboka 474 oppslagsord

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på;
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende

finne 1, finlender, finlending

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Finland

finne 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

finne 3

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med latin pinna ‘fjær, vinge’

Betydning og bruk

  1. svømme- og styreorgan hos fisk og hval
  2. hvert av småbladene på finnete blad

stedsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sans eller evne til å orientere seg og finne fram til et sted
Eksempel
  • hun har ikke stedsans og går seg alltid vill

stedsangivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

angivelse av eller opplysning om sted (1)
Eksempel
  • en tydelig stedsangivelse er viktig for at folk skal finne fram

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk stapel i betydning 1 og 2, betydning 3 fra dansk stabel; samme opprinnelse som norrønt stǫpull ‘tårn’, jamfør støpul

Betydning og bruk

  1. lagvis ordnet haug eller bunke
    Eksempel
    • en stabel med aviser;
    • stabler med tallerkener
  2. underlag som et fartøy hviler på mens det bygges;
  3. tapp i hengsel

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar

tenke ut

Betydning og bruk

finne fram til noe ved tankevirksomhet;
komme opp med;
Se: tenke
Eksempel
  • tenke ut en slu plan

tjenlig

adjektiv

Opphav

av tjene

Betydning og bruk

som hjelper eller duger til formålet;
passende, funksjonell, brukbar
Eksempel
  • et tjenlig redskap;
  • finne noe tjenlig