Bokmålsordboka
finnete, finnet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| finnet | finnet | finnete | finnete |
| finnete | finnete | ||
Opphav
av finne (3Betydning og bruk
om blad på plante: som har innbyrdes frie småblader på hver side av midtaksen
Eksempel
- rogn har finnete blader
- som etterledd i ord som
- likefinnete
- ulikefinnete