Bokmålsordboka
finne 3
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en finne | finnen | finner | finnene |
Opphav
trolig beslektet med latin pinna ‘fjær, vinge’Betydning og bruk
- svømme- og styreorgan hos fisk og hval
- hvert av småbladene på finnete blad