Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
fink
,
finke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
trolig lydord
Betydning og bruk
spurvefugl i
finkefamilien
;
jamfør
bokfink
og
grønnfink
Artikkelside
mater
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person
eller
mekanisme som mater noe inn i en maskin
innretning til å legge mat i, for eksempel til fugler
Eksempel
det var mange finker på materen
Artikkelside