Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

fanden 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv

fanden 2

interjeksjon

Opphav

samme opprinnelse som fanden (1

Betydning og bruk

dra pokker i vold

Betydning og bruk

dra langt bort;
forsvinne;

gi fanden lillefingeren

Betydning og bruk

gi litt etter;

fanden og hans oldemor

Betydning og bruk

alle onde krefter;

dra fanden i vold

Betydning og bruk

fare langt bort;

mannen med hoven

Betydning og bruk

djevelen;
Se: hov

rakker

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: en som utfører skittent og foraktet arbeid;
    medhjelper for bøddel (1)
  2. Eksempel
    • din rakker!
  3. i bestemt form entall, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Eksempel
    • være tøff som bare rakkeren;
    • dette funker som rakkeren

Faste uttrykk

  • fy til rakkeren
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til rakkeren for et liv!

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra lavtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Betydning og bruk

brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder: fanden (1
Eksempel
  • hva pokker gjør vi nå?
  • du må bruke vettet, for pokker!

Faste uttrykk

  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • gi pokker i
    ikke bry seg om;
    blåse i
  • som bare pokker
    i svært høy grad
    • musikken er melodiøs som bare pokker

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr
Eksempel
  • neshorn har også hover;
  • han havnet under hovene på hesten;
  • spikke hovene på en hest

Faste uttrykk